Australsk søndagstur

Vi flytter her i fra

Vi fikk huset vi har søkt om å få leie i East Perth. En god nyhet som vi ikke hadde forventet å få, og vi hadde allerede laget en avtale for å se på et annet hus. Faktisk hørtes leiefirmadamen så sur ut da hun ringte og sa at søknaden vår var godkjent, at jeg måtte spørre om dette betydde at vi hadde fått huset eller ikke. Nå må vi bare få vasket ut av leiligheten slik den blir klar for det australske paret som skal flytte inn i her om en uke.

Ellevill jubel

I dag fikk vi den gode nyheten om at Ove Røsler går fra trenerjobben i Viking. Nyheten kom på sms fra Kjetil, broren til Hans, da vi var på vei hjem fra visning på en leilighet. Det ble ellevill jubel i bilen, tre ganger tre hurra og nyheten reddet dagen. Det har vært regntungt, vindfullt og grått, men nå skinner endelig sola. Vi venter fortsatt på svar på søknaden vår om å leie det fine huset i East Perth, men har forsonet oss med at det antageligvis ikke blir oss siden det er flere som har sendt inn søknader. Det blir nok noen flere boligvisninger denne uka, men vi regner med at vi løpet av kort tid skal få ett nytt sted å bo. Uansett gav nyheten om Owe Røsler oss en grunn til å smile og feire!

En potensiell ny hobby?

I går gikk vi kveldstur langs den fantastisk stranden i Cottesloe og så på alle de skumle, spennende vindhobbyene folk i Perth har. Sufere, Kaitere, modellflyflyving og ikke minst paragliding. Hans fikk lyst å prøve både kaiting og paragliding, men det er definitivt ikke noe for meg.

I Stratoshimmelen

I går fikk vi en ny pakke fra Norge med det beste Hans vet Stratos, og mye mer! Spesielt var det kjekt at mor og far hadde funnet en ostehøvel som fungerte slik den skulle. Vi har funnet ostehøvel her også, men det virker ikke som den er ment for å skjære ost. Som dere ser på bildet har vi nå nok risengrynsgrøt for hele oppholdet i Australia, og det blir helt sikkert både risengrynsgrøt og riskrem til jul. Vi fikk også en stabel gamle Her & Nå blader så nå er vi fullt oppdatert på hvilke kjendiser som har blitt hetset, stoppet i politikontroll, skilt seg og funnet kjærligheten på ny!

Vi venter i spenning

I dag eller i morgen får vi vite om vi skal flytte fra Davies Road til et nydelig town house i East Perth. Til nå har alt godt knirkefritt for at vi skal kunne flytte inn i drømmehuset med utendørs boblebad og store soverom med høyt undertaket og nytt fantastisk kjøkken.

Vi har klart å finne nye leieboere til leiligheten vår som er klare til å flytte inn og er godkjent av Tom som eier leiligheten. Det var vår oppgave å finne nye leieboere fordi vi hadde signert en 12 måneders kontrakt, men det har vært mange interesserte og ikke en vanskelig oppgave å finne nye leieboere.

Vi har søkt om å få leie boligen i East Perth med to venninner av oss Ann og Kelly som er veldig skikkelige og greie jenter, derfor tror vi vil klare overgangen fra tosomhet til firsomhet ganske så bra. Fordi vi skal dele hus med to andre blir det også en god reduksjon i den månedlige husleie på 1500 kroner sammenlignet med det vi betaler i dag.

Seiltur på Swan River

Lørdag var vi så heldige at vi fikk vœre med på seiltur på Swan River sammen med Kelly og Brett. Vœret var helt perfekt for seiling og Kelly hadde med seg lunsj som vi spiste i båten ved i elvekanten ved Mosman Park. Vi var var også inne på båtklubben i Mosmanpark der alle menn må ha på seg skjorte med krage og vår franske venninne Jeanne som glemte å ta a seg capsen ble diskre anmodet av bartenderen om å ta den av. Eieren av båten en mann i femtiårene, John, som var kaptein gav ordrene ombord som for oss landkrabber betydde at vi måtte flytte oss fra den ene siden av båten til den andre når seilene skulle snus.

Seks vaksineskudd og en nestenbesvimelse

Denne uken har vi vaksinert oss mot Hepatitt A og B samt tatt de gamle skolevaksinene på nytt. Det tok hele to timer inne på legekontoret med venting, spørsmål om helse og mer venting før skuddene i armen ble satt. Da hadde jeg vært nervøs så lenger at når injeksjonene var vel inne i kroppen, hepatitt sprøytene var ganske vonde, holdt jeg på å besvime og måtte legge meg ned på en benk med grått syn og hvite lepper. Hans derimot hadde ingen problemer med sine skudd og måtte springe fram og tilbake med nye vannglass til meg. De siste dagene har vi vært svært ømme i armene og kan ikke løfte dem over hodet, men vi trøster oss med at vi nå kan reise til land i Asia uten frykt for hepatitt.

Endelig eksamensfeiring

Onsdag hadde Hans sin siste eksamen og vi gikk ut for å feire dagen med åtte venner på The left bank i East Fremantle. Dette var en velfortjent feiring etter at Hans hadde hatt hele tre skoleeksamener på tre dager denne uken. Jeg har vært mye heldigere og har i motsetning til Hans som har hatt fire skoleeksamener bare hatt en.

The Left Bank ligger nede ved Swan River og det var varmt og vindstille helt til klokka ble 12 om natten. Nesten alle restauranter her nede har noen dager med spesielt gode tilbud og på The Left Bank delte Hans og jeg en stor tallerken med sjømat med østers, reker, laks, blekksprut, blåskjell og mye annet til special wednesdaypris, kun 200 kroner. Jeg hadde aldri smakt østers før og det tok lang tid før jeg klart å helle det merkverdige fyllet ned i halsen. Det var ingen sann nytelse akkurat, men nå kan ingen si at jeg ikke har smakt det.

Fire av de vi hadde med oss på onsdag Lofty, Lynton, Andie og Cameron, bor på St. Georges college der vi bodde den første uka vi kom til Perth. Vi har seinere holdt kontakten med dem gjennom social volleyball der Hans og jeg har dømt volleyballkamper for å få litt ekstra ukepenger. På det nederste bilde ser dere våre nye venner Jeanne og Matt som er fra Frankrike. Jeanne har nettopp kommet til Perth og er på jobbjakt og Matt jobber for et nyoppstartet fransk firma som importerer fransk gourmemat til Australia og Australsk vin til Frankrike. Kelly og Brett som jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen var også med. De er fantastisk snille folk som i dag skal ta oss med på seiltur i seilbåten til Brett, en mer perfekt start på ferien kan vi vel ikke få.

David Beckham til Viking?

Hans følger ivrig med på Viking og debatter rundt Stavangerlaget, selv om vi befinner oss på andre siden av kloden. Det er tydelig at Viking og framtiden til hjemmelaget alltid i tankene til Hans for eksempel kan han plutselig si "Jeg håper det står på Aftenbladet at Røsler har fått sparken" eller "det går rykter om at leiligheten til Røsler skal selges, tenk om det var sant!". Hans tenker også store tanker for Viking " Hvorfor kan ikke Viking kjøpe David Beckham?, Viking må satse stort isteden for å være norsk fotballs gråe mus " Jeg er helt enig med Hans. Det hadde vært utrolig tøft dersom Viking hadde vært modige nok til å satse masse penger og få et trekkplaster som David Beckham til Stavanger. Kanskje hadde det faktisk vært mulig nå som ikonet begynner å nærme seg fotballens pensjonsalder. Han kunne jo for all del pendlet til kampene over Nordsjøen. Håpet hadde jo alltid vært der at Posh & Becks skulle bli sett gående inn på Magasin Blaa eller Ostehuset i Stavanger, og gjort vestlandet en smule glamorøst og spennende. Beckhameffekten ville vært utsolgte kamper, entusiasme, mer tv-eksponering og Oslo pressen ville viet flere sider til Vikings nye trekkplaster hver eneste kamp, ja og til og med Se og Hør ville blitt selvskreven på pressetribunen i Jåttåvågen.

Egentlig er folk i Stavanger gode til å tenke store tanker om seg selv og vil profilere seg selv både som kulturbyen, oljebyen, energibyen, sandvolleyballbyen og matregionen Stavanger og tiden er vel inne for at Viking kaster seg på Stavangertrenden og gleder både fotballhjertene i både Australia og Norge med å ta noen vågale og store valg de og.

For nære naboer

Helt siden vi flyttet inn i leiligheten i Davies Road 34 i leilighet 2. har vi irritert oss over naboene i leilighet 1., og med det varme været virker det som lydnivået på andre siden av veggen har steget til nye høyder. I leiligheten 1. bor seks asiatiske menn på to soverom, og hver helg høres det ut som de har besøk av minst 10 gjester.

I dag innså jeg at kulturkollisjonen vi opplever dreier seg om nærhet og distanse. Det har vært en varm dag så jeg har vært ute og svømt i det store utendørsbassenget i Claremont, og fulgte selvsagt de uskrevne reglene for hvordan man skal oppføre seg i en svømmekø. Jeg holdt meg til siden og passet på å ikke svømme i veien for andre, ikke sprute på andre og i det hele tatt la være å se på andre i tilfelle det skulle gjøre noen ille berørt. Det samme skjer når jeg sitter på toget på vei hjem fra byen, jeg prøver så godt jeg kan å holde en slags distanse og ikke glo på folk. Australiere er nesten som nordmenn på dette området, men vi er nok enda mer opptatt av å holde avstand. Jeg tror ikke våre naboer ønsker den samme distansen som vi trenger både til andre mennesker og deres liv. Jeg er sikker på at for dem er det å ta hensyn noe som innebærer andre ting enn å være stille slik at andre får ro. De er vant med å bo ved siden av folk som bråker like mye som dem selv og har like mange gjester på besøk, det betyr at de antageligvis ikke kjenner til problemet.

Et annet eksempel er en av mine medstudenter i Asiastudiene som også bor i blokka, Kaj, som er på utveksling fra Hong Kong. For han er det rart å bo i en så liten blokk som dette sammenlignet med de høyhusene han er vant med i Hong Kong, og at lufta er så klar og lite forurenset. Kaj følte seg veldig ensom og savnet familien mye i begynnelsen fordi han er vant med å ha folk rundt seg hele tiden.

For våre naboer må vi to stille, ensomme nordmenn virker asosial og kalde på andre siden av veggen. Jeg hører de snakker sammen akkurat nå. Kanskje snakker de like mye om oss som vi diskuterer dem? Uansett tror jeg det skal bli lettere å akseptere bråket med tanken på at nærhet og distanse oppleves svært forskjellig i de over 100 leilighetene i Davies road 34. Bedre lydisolasjon skulle vi nok gjerne ønsket oss likevel, spesielt når vi skal sove og hører naboen i 2. etasje tisse, men en vender seg jo til det meste.